Moderator:Johanna
Aleco wrote:Vel, du ser jo at til og med små språk nede i Italia som nesten er helt likt betegnes som eget språk, så at Elvdalsk ikke blir betegna som det enda er nesten for me som et under...
Bokkjen wrote:Hunef wrote:T.ex. Älvdalen anses ju vara Sveriges urhem
Det har jeg ikke hørt noe om. Kan du fortelle mer?
wilsonsamm wrote:Riktig god kveld til alle sammen her på Unilang,
Har hørt at det finnes noen dialekter i Norge som har kasusbøyning, da ikke bare i det fellese kasuset (nominativ, akkusativ) og genitiven, men også i dativ.
Er det noen her som snakker en slik dialekt?
Noen som kan si litt om åssen det funker?
selters wrote:Til slutt bør det nevnes at dativene i intetkjønn og flertall uttales med tonem 2.
taket/taki, regnet/regni, vatnet/vatni, fingra/fingrum, lænda/landum uttales altså ikke med samme tonem.
selters wrote:wilsonsamm wrote:Riktig god kveld til alle sammen her på Unilang,
Har hørt at det finnes noen dialekter i Norge som har kasusbøyning, da ikke bare i det fellese kasuset (nominativ, akkusativ) og genitiven, men også i dativ.
Er det noen her som snakker en slik dialekt?
Noen som kan si litt om åssen det funker?
Jeg kommer fra et sted 15-16 mil rett nord for Oslo, og der er det fortsatt en del som bruker dativ, hovedsakelig blant litt eldre mennesker, men man finner det også blant barn.
Dativen brukes bare i bestemt form etter visse preposisjoner. De fleste av disse preposisjonene preposisjonene betegner ro, men jeg har tenkt over at noen også kan betegne bevegelse. Dette kan imidlertid være et resultat av at dativen egentlig ikke er noen veldig viktig betydningsbærer lenger, og at bruken av den ikke lenger er helt konsekvent.
Hankjønnsord får -a-endelse, hunkjønnsord får -en-endelse, intetkjønnsord får -i-endelse og endelsen for dativ flertall er -um (uttales /um/, altså med en norsk o-lyd).
Som andre norske dialekter, så skiller dialekten min seg fra standard norsk på mange andre områder enn kasus. Jeg kommer derfor til å gi noen eksempler på bruk av kasus med vanlig rettskrivning først, og deretter skal jeg prøve å transkribere dialekten til slik den faktisk snakkes.
Hunkjønn
1a. Jeg konfirmerte meg i kirken.
1b. Je 'konfirmerte mæi i kjærkjen
2a. Jeg var på hytten i påsken.
2b. Je var på hytten i påsken.
Personlig bruker jeg sjelden kasusendelsene selv, så selv om de forrige eksemplene ser ut som dannet dagligtale fra Oslo vest, så er det faktisk hardbarka landingsdialekt. Selv sier jeg:
2c. Je var på hytta i påska.
3a. Jeg har fisket nede i elven.
3b. Je har fisje neri ælven.
Hankjønn
1a. Jakka mi ligger i bila.
1b. Jakka mi ligg i bila.
2a. Bilen står parkert i garasja.
2b. Bil står 'parkert i garasja.
Intetkjønn
1a. Jeg skjønner ikke at han kan drive ute i regni nå.
1b. Je skjønner ikke at'n kænn drive ute i regni nå.
2a. Sett deg bort til bordi.
2b. Sætt dæi bortåt bordi.
3a. Det ligger nede i hulli.
3b. Det ligg neri høli.
Flertall
1a. Du kan kjøpe slik mat i butikkum.
1b. Du kænn kjøpe slik mat i butikkum.
2a. Disse folkene nede i landene her er gale.
2b. Dæssa folka nedi lændum hær er gærne.
3a. Jeg er kald på fingrum.
3b. Je er kall på fingrum.
Ellers kan jeg nevne at et etterstilt eiendomspronomen som står til et substantiv i dativ får en ekstra -e-endelse:
Lommeboka mi ligger i husi mine.
Pengboka mi ligg i husi mine.
Til slutt bør det nevnes at dativene i intetkjønn og flertall uttales med tonem 2.
taket/taki, regnet/regni, vatnet/vatni, fingra/fingrum, lænda/landum uttales altså ikke med samme tonem.
Hunef wrote:Bokkjen wrote:Hunef wrote:T.ex. Älvdalen anses ju vara Sveriges urhem
Det har jeg ikke hørt noe om. Kan du fortelle mer?
(På svensk:) Behöver jag nämna Gustav Vasas (eller snarare "Gösta Jerksson") skidtur genom Älvdalen där Vasaloppet idag går? 8Visserligen var det Morakarlar det handalde om, men för 500 år sedan var det nog ingen större skillnad.)
wilsonsamm wrote:Nei, dette var jo interessant.
I eksemplene som Selters gav handla det [s]seg[/s] ofte om at noe står stille eller har ro og fastståing som beskrevet kvalitet:
Jakka mi ligg i bila
Ja bor i dalum
Folka neri lændum her
Kan man med [s]rett[/s] rette si at dette er en av hovedanvendelsene til det dative kasus, utenom tids- og stedsangivelse som nedefor??
var hos farfar i [s]påska[/s] påsken(eller "til"? [s]hvilket[/s] hvilken preposisjon passer [s]her[/s] best her?)
man kan kjøpe slik mat i butikkum
(og forresten: leser ekte skandinaver norsken min, ser de da innflytelsen jeg har hatt fra både engelsk og tysk?)
Users browsing this forum: No registered users and 3 guests