Page 2 of 2

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-26, 19:30
by Raufoss
wilsonsamm wrote:Riktig god kveld til alle sammen her på Unilang,

Har hørt at det finnes noen dialekter i Norge som har kasusbøyning, da ikke bare i det fellese kasuset (nominativ, akkusativ) og genitiven, men også i dativ.

Er det noen her som snakker en slik dialekt?

Noen som kan si litt om åssen det funker?

Jeg har interesse for leser mer om dialekter men det er vanskelig for meg å forstå første melding av dette emne.
:oops:

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-26, 23:34
by EinarJ
wilsonsamm wrote:Riktig god kveld til alle sammen her på Unilang,

Har hørt at det finnes noen dialekter i Norge som har kasusbøyning, da ikke bare i det fellese kasuset (nominativ, akkusativ) og genitiven, men også i dativ.

Er det noen her som snakker en slik dialekt?

Noen som kan si litt om åssen det funker?


A rough translation:

A good evening to everybody her at Unilang.

I've heard that certain Norwegian dialects are inflected, beyond the normal (nominative, accusative, genitive), by adding dative.

Does anyone here speak such a dialect?

Could anyone tell me how this works?

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-27, 6:39
by Aleco
Dativ er nokså dødt her jeg bor, ja :lol:

Jä drú téu = Jeg dro til henne
Jä drú mé hennër = Jeg dro [sammen] med henne
(Men tviler på at yngre bruker dette)

Ën búr i dáĺom = Han bor i dalen... though colloquially it's "he lives in an area with lots of valleys"
Ën fĺöttär té dáĺën = Han flytter til dalen (or to an area with a lot of valleys)

Similarily, we have fjellom, fjãrom, fjúĺom, skävom, Ró[ó]om, ókërom..., we only use this about [somewhat big] geographical areas, not houses or single things.

(Respectively: mountain, beach which is only visible when there's a low tide, fjord, forest, Råå [my municiplaity], food-producing field)

EDIT: seems like hennër is the stressed form of hú/-u :mrgreen:

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-27, 10:34
by slipbats0
Objektsformen er, særlig blant unge, døden nær her hvor jeg bor, bortsett fra deg/meg. :lol: ''Henna'' er fremdeles ikke helt død, men ''ham'' har uomtvistelig vandret heden. ''Hu slo (h)u'', ''han slo (h)an''. Det skaper ingen forvirring, og sistepronomenet har det med å miste h-en.

The object form is close to death, particularly amongst the young, where i live, excepting ''deg/meg''. ''Henna'' is still not entirely dead, but ''ham'' has without a doubt wandered to the other side. It doesen't create confusion, and the last pronoun tends to loose the ''h''.

Jä drú té ho = Jeg dro til henne
Jä drú mé hennër = Jeg dro [sammen] med henne
(Men tviler på at yngre bruker dette)


Og er det noen forskjell på å ''dra til noen'' i betydningen ''å reise til noen'', og ''å slå til noen''? :P

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-27, 14:00
by Johanna
Letehn wrote:Objektsformen er, særlig blant unge, døden nær her hvor jeg bor, bortsett fra deg/meg. :lol: ''Henna'' er fremdeles ikke helt død, men ''ham'' har uomtvistelig vandret heden. ''Hu slo (h)u'', ''han slo (h)an''. Det skaper ingen forvirring, og sistepronomenet har det med å miste h-en.

På svensk:

På fornnordiska var ackusativformen "hann", så är det verkligen objektsformen av det ordet som håller på att dö, eller använder dialekten traditionellt den formen? Min dialekt använder i alla fall de gamla ackusativformerna, och inte dativ som rikksvenska: han slo han/han slo'n, ho slo'na.

Många yngre som börjar tappa dialekten använder fortfarande "han" som objektsform, (men inte kortformen " '(e)n" :( ), sedan har det liksom smittat av sig på "hon" så " 'na" har ersatts av "hon".

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-27, 17:21
by Raufoss
EinarJ wrote:A rough translation:

A good evening to everybody her at Unilang.

I've heard that certain Norwegian dialects are inflected, beyond the normal (nominative, accusative, genitive), by adding dative.

Does anyone here speak such a dialect?

Could anyone tell me how this works?

Tusen takk for oversettelsen EinarJ.

Nå forstår jeg hvorfor det var så veldig vanskelig for meg....

The second sentence doesn't really make a lot of sense to me på engelsk either. :oops:

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-27, 18:56
by Aleco
Letehn wrote:Objektsformen er, særlig blant unge, døden nær her hvor jeg bor, bortsett fra deg/meg. :lol: ''Henna'' er fremdeles ikke helt død, men ''ham'' har uomtvistelig vandret heden. ''Hu slo (h)u'', ''han slo (h)an''. Det skaper ingen forvirring, og sistepronomenet har det med å miste h-en.

The object form is close to death, particularly amongst the young, where i live, excepting ''deg/meg''. ''Henna'' is still not entirely dead, but ''ham'' has without a doubt wandered to the other side. It doesen't create confusion, and the last pronoun tends to loose the ''h''.

Jä drú té ho = Jeg dro til henne
Jä drú mé hennër = Jeg dro [sammen] med henne
(Men tviler på at yngre bruker dette)


Og er det noen forskjell på å ''dra til noen'' i betydningen ''å reise til noen'', og ''å slå til noen''? :P

It's the same here. "Ham" just sounds stupid :hmm: Also to Johanna; using "han" as the object form when not stressing it heavily sounds stupid as well! In the local orthography, we write "han" as ën when unstressed, where the ë letter is silent or denotes that the following letter has the value of a vowel.
Meaning that "han" always is pronounced /n/ after vowels and /n̩ / elsewhere :)

The only difference between those two meanings is the tone :P
1 = ´ = high or up
2 = ` = low or down

Jä drú1 téu1 = I hit her
Jä drú2 téu = I visited her / I went to hers

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-27, 19:59
by Johanna
Aleco wrote:Also to Johanna; using "han" as the object form when not stressing it heavily sounds stupid as well! In the local orthography, we write "han" as ën when unstressed, where the ë letter is silent or denotes that the following letter has the value of a vowel.
Meaning that "han" always is pronounced /n/ after vowels and /n̩ / elsewhere :)

Egentligen är det så i min dialekt med, men eftersom yngre har tappat det mesta av dialekten så... minus det där med ë förstås, går det inte smidigt att uttala ett "vanligt" n efter en viss konsonant lägger vi in ett schwa, som jag för enkelhetens skull skriver e ;)

För äldre:
Ja tar mä'n åt'en. = Jag tar med den åt honom.
Ja tar mä'n åt han. = Jag tar med den åt honom (och ingen annan).

För yngre:
Ja tar mä den åt han. = Jag tar med den åt honom.
Ska man betona gör man det enbart med rösten.

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2009-03-29, 7:41
by Aleco
Johanna wrote:
Aleco wrote:Also to Johanna; using "han" as the object form when not stressing it heavily sounds stupid as well! In the local orthography, we write "han" as ën when unstressed, where the ë letter is silent or denotes that the following letter has the value of a vowel.
Meaning that "han" always is pronounced /n/ after vowels and /n̩ / elsewhere :)

Egentligen är det så i min dialekt med, men eftersom yngre har tappat det mesta av dialekten så... minus det där med ë förstås, går det inte smidigt att uttala ett "vanligt" n efter en viss konsonant lägger vi in ett schwa, som jag för enkelhetens skull skriver e ;)

För äldre:
Ja tar mä'n åt'en. = Jag tar med den åt honom.
Ja tar mä'n åt han. = Jag tar med den åt honom (och ingen annan).

För yngre:
Ja tar mä den åt han. = Jag tar med den åt honom.
Ska man betona gör man det enbart med rösten.

Så dere uttaler "schwa" der? Interessant :hmm: Vi uttaler ikke noe som helst der, annet enn at n-en er stavelsesbærende etter medlyder (som på engelsk button).

Vel, sia vi ikke har et riksmål i Norge, er det nesten ingen som sier "den" og "han", sjøl ikke i Oslo. Så for meg, høres det der egentlig ut som om noen har lært svensk rett fra boka :hmm:

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2019-10-11, 12:58
by Sansko
Hm, jeg lurer på om noen dialekter fremdeles har utvidet kjønnsbøyning av tallord (altså ikke bare ''en, ei, ett'', men óg to, tre, osv).. Mener å ha lest at ei skikkelig gammeldags dialekt utenfor Kristiansand hadde det...[/quote]


Hei, eg er «kanskje litt sein», men ja. Setesdals hever t.d. slik kjønnsbøyging tom 4. Det same hava både hallingdalsk og valdresmål, men for meir må eg sjekka heima. Norrønt havde berre slik kynsbøyging tom 4,men hallingmål skiljer faktisk fem, i hannkyn+hokyn og inkjekyn. Landsmål og høgnorsk skilja dessa: ein—ei—eit, tvo/tvei—tvæ—tvau, tri—trjå—trju/try, fjore—fjora—fjogo/fjøgor. Berre å spyrja um du lurer meir på detta eller annat (t.d. fleirtalsbøygjer eg verb her). Og kva gjeld sidefall/dativ so les eg meg upp på det no, prøver å finna ut kva preposisjonar som styra kva kasus (til og millom styrte tradisjonelt genitiv/eigefall).

Re: Dativ på dialekter

Posted: 2020-01-01, 3:54
by Gormur
wilsonsamm wrote:Riktig god kveld til alle sammen her på Unilang,

Har hørt at det finnes noen dialekter i Norge som har kasusbøyning, da ikke bare i det fellese kasuset (nominativ, akkusativ) og genitiv, men også i dativ.

Er det noen her som snakker en slik dialekt?

Noen som kan si litt om åssen det funker?


Omsett :lol:

Eg har høyrt at det finnast nokon dialektar i Noreg. Sum har kasus-bøyning. Inkje berre dei vanlegste kasusene men dativ òg. Er det nokon her sum taler ein slik dialekt? Elles nokon kan si meg um koss det er sånt

Til og med, det finnast eit del av folket sum brukar òg denne her formen kossn. Men den brukar eg ikkje :partyhat: