Norway (Norge)
Ja ja. Jeg tenkte at det kan være nyttig for de som akkurat har begynt å lære seg språket, å samle de feilene som er mest vanlige; både på norskforumet og andre steder. Litt som en FAQ, antar jeg?Jeg tar også med feil som blir gjort ofte av nordmenn sjøl, fordi, du veit, det er nyttig.
og/å
å markerer infinitiv; og betyr, vel, og. De blir ofte uttalt likt i rask tale (IPA: vanligvis /o/), og det er det som fører til forvirringa. For å si det sånn, så blir å for det meste bare brukt foran et verb som er i infinitiv (å løpe, å gå, osv.), mens og brukes, vel, på samme måte som det engelske and.
da/når
For å summere det kjapt: "den gang da, hver gang når" er regelen som de fleste norske barn lærer på skolen. Og den gjelder i de fleste situasjoner: da har med fortida å gjøre, mens når gjelder nåtid og framtid.
plassering av eiendomspronomen og -adjektiv
På norsk skriver man ikke, f.eks., "mitt hus"; det høres relativt rart ut, og det vanligste er å si "huset mitt." Er ikke så mye mer å forklare, men jeg ser denne "feilen" ofte nok til at jeg vil nevne den.
anglikanisering av verb
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal kalle denne feilen for, men jeg ser veldig ofte at folk skriver, f.eks. "Jeg må å gå og kjøpe kaffe" og "Jeg er lærende norsk." Den første er en bokstavelig oversettelse av den engelske setninga "I have to go and buy coffee." Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal forklare dette (kom igjen, nordmenn
), men for å si det sånn så markerer vi ikke enkelte infinitiver med "å." De fleste, ja, men ikke de som kommer etter den norske versjonen av "to have to [do something]" (det verbet er noe sånt som "å måtte [gjøre noe]" på norsk." Ingen infinitivsmarkering for å gjøre).Og så er det eksempel nummer to, som er en bokstavelig oversettelse av den engelske present continuous, som jeg selvfølgelig ikke veit hvordan man oversetter til norsk. For eksempel, "I am learning Norwegian." Den verbformen eksisterer ikke helt på norsk; man sier heller "Jeg lærer norsk," som i de fleste romanske språk.
Hvis noen andre norsktalende folk har noe å legge til/rette på, så ... Sett i gang.
Jeg er dårlig nok til å forklare som det er, for ikke å nevne på to språk, samtidig som jeg prøver å få beskrivelsene til å stemme med hverandre, sånn cirka.For some reason we don't have a thread like this yet?
Oh well. I figured it could be useful for those new to the language, to collect the mistakes that are commonly seen; both around the Norwegian forum and elsewhere. Kind of like an FAQ, I guess? I'm also including mistakes done by native speakers, because, you know, it's useful.
So, here goes:
og/å
å is the infinitive marker; og means "and." These are pronounced the same in rapid speech (IPA: usually /o/), which is what leads to the confusion. Basically, å is only used in front of a verb in the infinitive (å løpe, å gå, etc.), while og is, well, used like the English and.
Examples:
Jeg må dra og kjøpe kaffe. - Here, og is used even though kjøpe is in the infinitive; the reason why is that you're binding together two verbs; dra and kjøpe.
da/når
da means "then/when"; når means "when." The difference is that da is used mostly/only about the past, while når is used about the future as well as the present.
Note: da is also used in vernacular speech as something akin to the English though (but not quite; it's hard to translate it. Hello, other Norwegians, do feel free to come up with an explanation for this
).position of possessive adjectives/pronouns
In Norwegian, you (usually!) don't say my house/mitt hus; you'd rather say the house my/huset mitt, as it usually sounds much more natural. Not much more to explain, but it's a "mistake" I see often enough that I want to include it.
Anglicisation of verbs
Not sure what to call this mistake, but basically I see a lot of people writing, e.g. "Jeg må å gå og kjøpe kaffe" and "Jeg er lærende norsk." The former is a blatantly literal translation of the English "I have to go and buy coffee." I'm not quite sure how to explain this (that's your cue, other Norwegophones), but basically we don't mark certain infinitives with å. Most, yes, but not the ones after the Norwegian equivalent for "to have to [do something]" (that verb would be translated into å måtte [gjøre noe], in English "to have [do something]." No infinitive marker for to do/å gjøre).
Then there's the second example, which is a literal translation of the English present continuous, "I am learning Norwegian." That verb form doesn't really exist in Norwegian; you'd rather say "I learn Norwegian/Jeg lærer norsk."
If any other Norwegophones have anything to add/correct, please do so. I'm pretty terrible at explaining things as it is; not to mention in two languages and making the explanations roughly correspond to each other.
Fun fact: the English text is the original, while the Norwegian text is the translation. I'm a terrible patriot.
