Deponensverb

[Dingbats]

På svenska har vi ett antal verb som ser ut som om de är i passiv form, men fungerar syntaktiskt och semantiskt som aktiva. Till exempel andas 'ånde' och hoppas 'håpe'. Finns det några sådana verb på norska? Jag kan inte minnas ('huske'!) att jag har hört några.

[Sandberg]

På svenska har vi ett antal verb som ser ut som om de är i passiv form, men fungerar syntaktiskt och semantiskt som aktiva. Till exempel andas 'ånde' och hoppas 'håpe'. Finns det några sådana verb på norska? Jag kan inte minnas ('huske'!) att jag har hört några.

Jau då, eg seier òg det same. På dialekten min seier eg "æ kan itj minnas å ha hørd den songen før". Nett no kjem ikkje på nokre andre døme, men tvert det skjer seier eg ifrå.

Nynorsk: Sjølv kan eg ikkje minnast skøyting på landevegen.
Bokmål: Oddssetterne hos Norsk Tipping kan ikke minnes at det har skjedd før.

[Rounin]

Jeg synes (Jag tycker) er vel et slikt verb.

[j0nas]

å slåss (?)

[Dingbats]

minnas

synes

"Minnas" visste jag inte att det fanns på norska! Och "synes" ja, det hade jag glömt bort.

å slåss (?)

"Slåss" har reciprok betydelse, "att slå varandra".

[miae]

Kunne noen fortalt om disse verb nedenfor er også deponensverb?
å åndes - to inhale
å blyges - å bli blyg; to blush
å dages - å bli dag, lysne; to lighten
å drikkes - to drink
å dynkes - to get thrown into the snow and stuffed with it
å ferdes - to travel
å finnes - å eksistere, å være; to exist, to be (found)
å flokkes - to gather in large numbers
å føles - to feel (like)
å gremmes - to grieve
å håpes - to hope
å idest - å gidde; to bother doing
å kjennes - to feel an emotion, to seem
å lates - to pretend
å lykkes - to succeed
å minnes - å huske; to remember, recall
å mislykkes - to fail
å skjemmes - to be ashamed
å sløyfes - to cancel
å småskjennes - to know someone a little or being acquainted with someone; gently or very carefully touching someone
å spørres - to depend
å svettes - to sweat
å synes - å mene, å føle; to seem, to think, to find, to have an opinion about something
å trenges - å være behov for; it takes
å trives - å like seg; to thrive, to enjoy, to be happy
å undres - to wonder

Og kanskje disse? Eller er de resiproke verb?
å møtes - å møte hverandre; to meet each other
å omgås - å ha samkvem med; to associate with, pass without noticing each other
å råkes - to hit, to meet, to be subjected to
å ses - to see each other
å treffes - to meet, encounter each other

[Aleco]

Jeg tror ikke vi kaller disse for "deponensverb" som på svensk, for jeg finner heller ingenting med dette ordet på norsk. Det kan bare hende at vi ikke har funnet det nødvendig å skille disse fra s-verbkategorien ennå.

å åndes - to inhale
å blyges - å bli blyg; to blush; to get embarrassed
å dages - å bli dag, lysne; to lighten
å drikkes - to drink
å dynkes - to get thrown into the snow and stuffed with it; to be drenched
å ferdes - to travel
å finnes - å eksistere, å være; to exist, to be (found)
å flokkes - to gather in large numbers
å føles - to feel (like)
å gremmes - to be disgusted
å håpes - to hope
å idest - å gidde; to bother doing (Nynorsk: idast)
å kjennes - to feel an emotion, to seem; to feel (like)
å lates - to pretend
å lykkes - to succeed
å minnes - å huske; to remember, recall
å mislykkes - to fail
å skjemmes - to be ashamed
å sløyfes - to be left out (when already included); to drop (a plan/deal etc.)
å småskjennes - to know someone a little or being acquainted with someone; gently or very carefully touching someone - Jeg har hørt folk si "det småkjennes litt som" som i å bety "it feels a little like"
å spørres - to depend
å svettes - to sweat
å synes - å mene, å føle; to seem, to think, to find, to have an opinion about something
å trenges - å være behov for; it takes
å trives - å like seg; to thrive, to enjoy, to be happy
å undres - to wonder

Og kanskje disse? Eller er de resiproke verb?
å møtes - å møte hverandre; to meet each other
å omgås - å ha samkvem med; to associate with, pass without noticing each other
å råkes - to hit, to meet, to be subjected to
å ses - to see each other
å treffes - to meet, encounter each other

De siste kalles i alle fall resiproke, ja

[Noreviking]

Kan jeg komme med en kommentar til verbene i lista, Aleco? Jeg selv synes en del av verbene som er listet opp her er rare og jeg og Miae har diskutert heftig hvorvidt ulike verb kan ha -s i infinitiv eller ikke. Hva synes du om bruken av -s i infinitiv?
Dette sa jeg for en stund siden om saken:

No, not all of them are -s-verbs. At least, I don't think so.
The ones listed in Språkrådets website and the ones in your source document, are verbs that can have -s in infinitive. But verbs like "flokke", "koke" and "produsere" don't really have -s- in the infinitive that I know of [but they can have -s in the present "passive" tense]. Saying that all the verbs in your document can have -s- in infinitive is like saying: "to eats" is the correct infinitive form because "eats" is the present tense of the verb. That's wrong, right?

Jeg mente da at å ha -s i infinitiv på enkelte verb ikke er mulig, men at det går fint å ha en -s-ending i presens. Dette er det Språkrådet sier om saken:

Regel: Vi lager passiv infinitiv av aktiv ved å føye til en s, for eksempel slik: bære > bæres. Presens passiv lager vi ved å erstatte -r med -s, for eksempel slik: bærer > bæres.

På grunn av dette argumentet, har jeg slutta å være sta og aksepterer at verb kan ha -s i infinitiv, selv om denne formen ikke alltid er i bruk eller gir mening... (Men det byr meg fortsatt imot å skrive "å flokkes". Hehe. )

Og forresten: Idest finnes for øyeblikket på bokmål (i alle fall ifølge ordboka på nett), men jeg er enig i at det er et ord som ikke burde brukes. Jeg hadde aldri hørt om det selv før jeg dobbeltsjekka ordet i ordboka...

[Aleco]

Ja, jeg la merke til det, og er enig i at selv om det i prinsippet går, ville jeg unngått det med f.eks. a-/et-verb fordi fortidsformene blir veldig merkelige. Når det gjelder flokkes har jeg flere ganger hørt det som f.eks. det flokkes til Preikestolen i hopetall og liknende. Men disse orda som Mia har på lista si ovenfor er vel heller leksikaliserte s-verb. Ikke alle, men mange.

Personlig liker jeg s-verb og synes det er moro å kunne uttrykke meg passivt bare ved å skifte ut R-en med S. Likevel vet jeg jo at det er vanligere å bruke andre uttrykksformer i dag, og at s-former for det meste er forbeholdt formelt skrevne tekster eller dikting.

[miae]

Jeg selv synes en del av verbene som er listet opp her er rare og jeg og Miae har diskutert heftig hvorvidt ulike verb kan ha -s i infinitiv eller ikke.

I don't think of the s-verb infinitive solely as å + s-verb in infinitive, it can also as in modal verb + s-verb in infinitive. Then it maybe doesn't sound so strange anymore?

Aleco, what about the crossed out verbs (åndes, drikkes, håpes, småskjennes, svettes)? Do some of them not even exist in Norwegian or just don't fall into this category"? Because in Swedish "andas" and "hoppas" are deponensverb, so one would expect same goes for Norwegian? And a distinction into this category is quite useful for me, for example in the game "personen nedenfor" with s-verb, I can use them directly after the subject without much hassle.

[Aleco]

Svensk andas er på bokmål ånde, og hoppas er håpe. Svette betyr to sweat mens svettes betyr to come out like sweat. Småkjennes er som sagt stava feil i lista di bare De som er kryssa ut er ikke spesielle s-verb. Drikkes er jo et ord, men det betyr jo, som en skulle venta: to be drunk (som i "Vannet drikkes"). Du kan bruke vanlige s-verb også i s-verbspillet.

Personen nedenfor elskes av noen
Personen nedenfor fryses ut av klassekameratene sine
Personen nedenfor vil spises av en dinosaur

Knepet med s-verbspillet er litt at du kan lære deg uttrykk og s-verb som har litt uventa eller sære betydninger.